Ny runde til barnelege November 2012

16.12.2013 11:22

Da var det tid for en ny runde hos barnelege. Denne gangen var jeg optimistisk, for prøveresultatene tilsier at NOE her må utredes. Og jeg har fått lest meg godt opp og øvd på hva jeg skulle si. I tillegg hadde jeg skrevet ut alle gode råd jeg fikk på Sonjas Stoffskifteforum.

NÅ skulle løvinnen brette opp ermene og KJEMPE!

Hadde det bare vært så enkelt........ Jeg merket fiendligheten omtrent i det samme jeg kom inn døren, for der satt den samme barnelegen vi hadde sist vi var der. Og han hadde bestemt seg FØR vi kom inn på kontoret hans, at her kommer en overhysterisk mor som bare må settes på plass en gang for alle!

Tidenes korteste legekonsultasjon gikk omtrent slik:

Lege: Så var vi tilbake ved stoffskifteproblematikken da..

Jeg: Ja, den har vært et bekymringsmoment i våre liv i over 4 år nå, desverre....

Lege: Så nå vil du jeg skal si at hun HAR lavt stoffskifte og så kan dere gå ut med resept på Levaxin?

Jeg: Nei, jeg er selvfølgelig fullt klar over at det ikke er så enkelt :-) Men jeg hadde håpt at vi kunne få en henvisning til endikrinolog som har mulighet til å bekrefte eller avkrefte. Men i allefall finne ut hvorfor LD og B-LEU-resultatene er som de er.

Lege: Og du tror ikke jeg kan bedømme det? Det er en liten forskjell på en som er utdannet hjelpepleier (meg) og en lege, jeg tror jeg har litt mer kunnskap enn det du har....

Jeg: Helt klart! Og jeg setter ikke din kompetanse under lupen, men jeg vil gjerne ha en second oppinion fra en spesialist.

Lege: Nei, det er INGEN grunn til å henvise og bruke endikrinologens tid på slike vage prøvesvar.

Jeg: Unskyld? Har hun ikke krav på en vurdering fra spesialist?

Lege: Vel, vi kan ta nye prøver før dere drar herifra, så skal jeg ta stilling til det derifra....

Lege: La oss nå begynne med noe vesentlig før jeg undersøker henne fysisk. La meg stille noen spørsmål..

Lege: Tar hun tran og/eller spiser fisk?

Jeg: Ja, tran har hun tatt siden hun var 3 uker gammel, og fisk spiser vi 1-3 ganger i uken.

Legen: Er hun med på mange aktiviteter?

Jeg: Vår/sommer/høst er hun med på fotball og ballett. Ellers er de bra aktive på skolen, og vi går på fjellet 1-3 ganger i uken. Vinteren er hun med på alpin og ballett.

Lege: OK, da har jeg vel fått svar på det jeg trenger å vite foreløpig. Da kan dere dra opp på laboratoriet og ta prøvene, så får du svar innen kort tid i posten. Skulle det være noe alvorlig, ringer jeg.

Jeg: Men jeg vil fremdeles veldig gjerne ha en henvisning til endikrinolog.

Lege: Det tar jeg stilling til når prøvesvarene foreligger..... Takk for i dag....


 

I løpet av en uke kom brevet fra barnelegen......

"Viser til foregående polikliniske notat, datert 18. desember 2012. Det er kommet svar på en del prøver, disse viser normal Hb 13,4, ikke jernmangelanemi, noe lave jernlagre med ferritin på 21, ellers helt normal hematologi, normal kreatinin, normale elektrolytter, ASAT lett forhøyet til 76, ALAT 15 og normalt forhøyet LD 301, referanseområdet for barn i hennes aldersgruppe er opp til 286, tilregnes ikke vesentlig vekt. Ellers er alle prøvesvar normale. Enkelte prøvesvar er fortsatt ikke klare. Rekontakt ved undertegnede ved spørsmål.

Undertegnede deler ikke mors sterke bekymring, blodprøver tatt hos fastlege viser normale verdier også mht hennes stoffskifte, selv om FT4 er i nedre del av referanseområde. Øvrige prøver normale. Hun vokser i utgangspunktet helt fint, men har et energinivå som av foreldrene oppleves lavere enn de forventer. Det kan også være at hun deltar på for mange aktiviteter som hun da prioriterer, ber foreldrene vurdere dette.

Pasienten settes opp til ny kntr. her om 6 mnd. Rekontakt ved behov før dette.


 

Med vennlig hilsen

NN

(status)

Barne- og ungdomsavdelinga"


 

Vel......løvinnen ble skutt på kort hold.........

Nå ble det hele lagt på is.....Den veggen jeg står å stanger i, er for hard til å få hull på! Helse Midt AS er ikke på min side i denne omgang.

Vurderer med jevne mellomrom å ty til private klinikker andre steder i landet, men Helse Midt har klart å psyke meg så langt ned at jeg faktisk tror selv at jeg faktisk bare er en simpel hysterisk mor som ønsker en diagnose bare på gøy.......

Så langt er kampen tapt.....