Etter det første besøket hos barnelege
Etter dette besøket hos barnelegen, fikk jeg følelsen av et lite tilbakeslag.
Er jeg en hysterisk mor?
Er jenta mi frisk?
Ja, jeg er nok en hysterisk mor, det skal jeg være den første til å innrømme. Men mitt morsinstinkt sier meg at ikke alt er som det skal være, og da velger jeg å stole på den følelsen.
Det føltes god å ha fått avkreftet de mest alvorlige sykdommene, men likevel sitter jeg nå med en følelse av avmakt.... Det har blit brukt masse tid på avkreftelser, men hva med å finne ut HVA som gjør henne så slapp, umotivert, trøtt, forstoppet?
Mange timer blir brukt på Google og diverse forum fremover nå, og uansett hvor jeg leser og hvilke forskningsrapporter jeg leser så finner jeg beskrivelsen av min kjære gode jente.
Og avmakten min blir bare større og større. HVA kan jeg gjøre og hva kan jeg si for å få gehør? Hvor lenge må jeg stå å stange i den byråkrativeggen før jeg klarer å få hull i den?
Det blir til at jeg tar en liten "kunstpause" for å lese meg opp og prøve å bli en ekspert på hennes symptomer og prøvesvar. For så lenge hun ligger innenfor "normalverdier" , er det ikke normalt for henne.
De normalverdiene som er blitt satt er såpass romslige, at det er ikke lett å få gehør for at når FT3 ligger på en kant av normalverdi og FT4 på en annen kant mens ANTI-TPO hopper opp og ned innenfor normalområdet samtidig som det er høye leververdier og mangel på vitamin D......da bør legen klø seg litt i hodet å spørre seg selv HVA som skaper disse verdiene.
Det er så alt for lett å se på hver verdi isolert sett i stedet for å prøve å sette sammen et regnestykke av prøvene og få et resultat som kan forklare hvorfor en liten jente som tar tran hver dag, og spiser mye fisk kan mangle D-vitamin. Ei heller har hun katt kyssesyken eller andre sykdommer som kan forklare de høye leververdiene.
Bare ved å skrive ned dette her får følelsen av oppgitthet tilbake.
Det ble mye lesing, grubling og fortvilelse..... Hvordan skulle jeg gripe ting an?
Følelsen av avmakt ble ikke mindre ved å kunne lese at Møre og Romsdal er et "U-land" med tanke på stoffskifteproblematikken. Det hadde jeg allerede fått merke......